Det e svart novembar, havet knuse mot strand

Ein forliste draum fra et sommargrønt land.

Men eg huske enda vakre Mary McKear,

longt vest i Tir na Noir



Va du draum? va du te? Va du hud? Va du blod?

Eg kan høyre deg le. Eg kan huska eg lo.



Bakom horisontar, 

så forvitra og glir

e du mi,

mi Mary McKear.





Når min rustne kropp går i bakkane tungt

høyr eg nåken hviska bakom vintrane ungt:



Kom tebage, venn, ifra kneipar og svir.

Kom igjen te Tir na Noir.

Kom te hud. Kom te sinn ifra alt som e grått.

Eg ska stryga ditt kinn, gjera blikket ditt blått.



For bak horisontar,

så forvitra og glir 

e eg di, 

di Mary McKear.





Så når kvelden komme og eg stilt går ombord, 

og min livbåt blir låra i seks fot med jord, 

Seil eg vest i havet te Mary McKear i 

det grønna Tir na Noir.



Te draum å te kinn og ein himmel av trøst

kor allting e sinn og eg høyre di røst.

//:Horisontar fins ikkje

Alt du tar på forblir 

Eg e di , 

di Mary McKear://