Jeg tror på mennesker som brenner. 

Det knitrer dypt i dem en mening.

De synker aldri ned i slammet 

med hjertet kaldt som er forsteining.

På godt og vondt (Det er det samme!) 

er de med vidt utstrakte hender 

korsfestet til en drøm om livet, 

om Gud , om hvite horisonter, 

som alltid er der, men som viker 

hver gang du tror at du er nær.



Jeg tror på hjertene som skriker 

sitt lysrop ut og tenner verden 

og går mot en usynlig stjerne, 

men aldri finner fred på ferden 

og aldri stanser noensted.

Å slike mennesker er fjerne.

Jeg tror på mennesker som brenner 

ned -