Min yngste bror het Lynet

Han kunne aldri se at veien var smal

Han lå med mobilen

I venstre filen

Men tok en blund i Gudbrandsdal



Så kom storebror Treigen, den seine versjon

Han stengte av telefon

Med intet å våge

Han tok bare toget

Helt til Otta stasjon



De sto opp i Otta og satte i gang

Trodde dagen sku' bli lenger enn lang

Men ute og hjemme

Var de aldri fremme

Så var reisen forbi - men det var nok til en sang



Det var min søster Bie - som aldri gikk ut

Som var mot ståk og slosting og stuping og sprut

Hon sa hon hadde godt av

Å bo fast i Otta

Der hon trodde veien tok slutt 



Han sa han kom fra Bergen

Det hørtes nesten ut som om han var kry

De sa du kan jo ta båten,

han svarte nesten på gråten

Lenger hem enn med fly