Den første morgentime er i rute

for natten er blitt gråhåret og blek.

Nå holder verden pusten sin der ute

og månen er en gyllen tankestrek.



Nå er det sent. Nå er det tidlig.

Se, månemannen bukker dypt og stilig.



Nå er det sent. Nå er det tidlig.

Se, månemannen bukker dypt og stilig.



Nå svinger heksen seg i siste dansen,

og skyggene er skygger mer enn før.

Snart vekker solen verden ut av trancen,

mens trollet sprekker og vampyren dør.



Nå er det sent. Nå er det tidlig.

Se, månemannen bukker dypt og stilig.



Nå er det sent. Nå er det tidlig.

Se, månemannen bukker dypt og stilig.



En dannet bil slår blikket ned i svingen.

Der står en grønnøyd hulder uten klær.

Hu var der visst! Men nei, nå er der ingen.

Hun flyktet mellom natt og dag og trær.



Den dømte ber for aller siste gangen

før han blir tatt med utenfor og skutt.

Mens munken gjør seg klar til morgensangen,

slår solen til – og nok en døgn blir brutt.



Nå er det sent. Nå er det tidlig.

Se, månemannen bukker dypt og stilig.



Nå er det sent. Nå er det tidlig.

Se, månemannen bukker dypt og stilig.