Det sko' ha vore sommar nå

og du å eg sko' vore små

å du sko' komt forbi som før 

forbi som før.



Å ikkje sko' du strømper hatt,

men nakne leggen brun å glatt.

Du sko' hetta Ingeborg,

Ingeborg



Å eg sko' vera stum å stygg

med fregnenase, pannelugg 

å motlaust latt deg gå forbi,

gå forbi.



Men ittepå sko' eg ha gått

å rusla for meg sjøl så smått

å lagt meg bak ein stabbestein 

å grått 



Men himmelen sko' vore blå

så konne eg bli sikker på

at neste dag på samme sti

kom du forbi 



Det sko ha vore sommar du!

Å eg sko' stå der sterk av tru

med fregnenasen høgt på strå 



Det sko' ha vore sommar nå!