I noen timer,

Når det er på det mørkeste

Hvisker de store byene

Ellers brøler de

Og hyler noen ganger

Og glefser og skummer mot fortauskantene

I de store byene ammer mødre sine barn

Mens de jages over gata

Og bremsene skriker som dyr

Og under kjellerne romler det

I byens innvoller

Og folk flykter

Inn og ut av bussene

Og biter seg fast

Og noen spiser mens de løper

Og blør tomatketchup nedover skjorta



Men i noen timer

Når det er på det mørkeste

Er det så stille i de store byene

At du kan høre at eldgamle trær

Synger i parken



I noen timer, når det er på det mørkeste

Drømmer millioner mennesker

Millioner lydløse drømmer

Bak millioner svarte vinduer.

Kanskje noen tusen ligger, to og to slynget sammen -

Og lager barn

Andre dør mens de sover, når det er på det mørkeste

Men du kan ikke høre deres siste, private, sukk



Bare noen timer, mens det er på det mørkeste.

Etter noen timer brøler de store byene som i går

Og hyler

Og gatene er rasende elver

Hvor det renner millioner ferske kyllinger

Og tusenvis paraplyer og litervis hot curry og rød ketchup

Og slips og konvolutter og symaskiner

Og elskende par svømmer stille mellom forgassere og frossenfisk

Og noen drukner og blir skylt på land og der ligger de

Som vannsykt drivgods ved husveggene

Og en blek mann står med armene ut, som en korsfestet,

og roper fortvilet over

Mot en annen bredd

Og bremsene skriker rasende etter ham



Men i noen timer, når det er på det mørkeste

Er det så stille i de store byene

At du kan høre at gamle trær synger

Da flagrer flokker av flaggermus over parken

De likner svarte, avhugne hender som vinker

Men når du følger dem med øynene

Oppdager du at det er en himmel over hustakene.