Stille rundt båten, stille

som stjerner når jorda er avskrudd og menneskers ord,

famlende tanker og drømmer glemt.

Jeg legger årene i hver sin tollegang,

senker og løfter dem. Lytter.

Det vesle plasket av dråper i havet

sementerer stillheten. Sakte, mot en annen sol,

dreier jeg båten i tåka: Livets

tette ingenting. Og ror,

ror.