Eg kan skimta det så vidt.

Det ligge långt der framme.

Eg nærme meg skritt for skritt.

Eg vil aldri bli den samme.



Det har vært mitt holdepunkt

som mest av alt eg skjerme.

Kvært skritt va så hardt og tungt.

Eg har aldri vært så nærme.



Eg har mongen gonger følt

at veien fram va vie.

Men ofta så har eg nølt.

Eg har aldri vært så frie.