P? flaggermusvinger over m?nebl?tt fjell,
i villfarne kast i en heksekunstkveld.
Gir t?rke til t?rer.
Gir noia til fred.
I brusende ?rer
dykker hun ned.

Med uv?ren skaper i svartkledde ?yne
hypnotiserer en vinternattsheks.
Hun river ut minnet.
Gir ondskap til sjel.
Hun kysser p? kinnet
en menneskekrel.

I ulmende skrekk, men med fryd i ditt indre,
dras du mot Kvinnen med utsultet dyd.
Du rives i filler,
t?mmes for saft,
i dr?mme om biller
i br?k?te kast.

Oppfylt med sv?mmende larver mot lyset
gir hun deg tanken tilbake og flyr.
Over en tinde,
inn i en verd.
Der starter en Kvinne
som svanger en ferd.

P? flaggermusvinger over m?nebl?tt fjell,
i villfarne kast i en heksekunstkveld.
Brus ifra oven.
Heksebarns latter.
Skrik fra en Kvinne.
Nattegr? datter.

I t?kedamp skimter du flagrende skygger.
Hjertet i kroppen din banker men d?r.
F?dt gjennom t?ke,
lyssky og var.
Heksenattdatter,
Menneskefar.