Med kroket rygg under fire fot
sitter dokkemaker i skinnet
fra en lampe som brenner veke til sot
og venter at dag skal forsvinne.

Satt p? hyller med ryggen krummet,
med ?yne sk?ret av nykvesst kniv,
skjeler dokker av tre ut i rommet
og venter p? makerens d?p til liv.

Det er et liv en akt?r fornemmer
innunder gammel teater-scene.
Omgitt av st?v og agerende stemmer
lever han stille, men aldri alene.

Dokkemaker med sammentrykt sjel
skaper liv i et bortglemt lukke.
Ingen ser, kun aner et liv,
og h?rer om natten dokkene sukke.