når parasollen åpner seg i sjelelsk

glimrer det langs spilene

og verden blir kjønn



du er vanntårnet på på bordet



jeg danser på kanten av glasset

og lengter mot regn og frodige skoger

glir med et rykk og finner ut mellom isbitene

at lykken er en utpult bigamist

monogam med lidenskapen som eneste elskerinne



du kommer fra solavlede dyner

og er fuktig med leppene nede

søvn med sirupssøte mothaker



jeg drar meg opp på cocktailpinnen

huler ut en isbit med tungen

smeltevann på duken



solnedgangen rødmer når pinnen bikker



med sugerøret i munnen

setter jeg tennene i cisternen

tømmer den for vannkyss



vi går ut av baren sammen

og farer videre



kanelstrødde boulevarder



kremfylte slott