Det er sagt at kjærligheten

har rom med smerte i,

når din klint blir skilt fra hveten

tar du steg mot å bli fri.

Det er sorg i alles glede

Du gråter bak ditt smil

Ikke stans når du er nede

men ta fatt på neste mil.



Er du redd ditt hjerte brister

Skyr ild for du er brent

For å ha når andre mister

har du gravd med ditt talent.

Når du står og lar deg lamme

når angst har gjort deg stiv

Blir din sjel en kostbar ramme

om et bilde uten liv.



Når en natt har frosne hænder

som vil gripe om din sjel

Og de rop ditt hjerte sender

bare ties kaldt ihjel

hent din visdom fra en vinter

som har lagt alt liv i snø

dypt i jordens labyrinter

vokser spirer fra et frø.