Postgirobygget - Morbide illusjoner



Jeg sitter på en kafé 

Og titter ut av vinduet 

Der går det en mann med stokk og hund 

Men jeg ser han kun en liten stund 

For i neste sekund i mitt indre blikk 

Blir han offer for rushtrafikk 

Han deiser i bakken og knekker nakken 

Det var blod overalt idet han falt 



Jeg tror jeg tenker for millioner 

Jeg tror jeg tenker på alt 

Jeg tror jeg tenker på de reaksjoner som 

Legen min har kalt 

Morbide illusjoner 



Morbide illusjoner 



En jager raser forbi 

Med bomber og granater 

Og rett over gata står en mann med øks 

Og slår vilt rundt seg mens han prater 

En annen prøver seg på lukeparkering 

Men blir utsatt for kveldens 



 

  

 

første motorsagpartering 

Et ansikt som ser meg og glinser av fett 

Blir plutselig hvitt - Ett skjelett 



Jeg tror jeg tenker for millioner 

Jeg tror jeg tenker på alt 

Jeg tror jeg tenker på de reaksjoner 

Legen min har kalt 

Morbide illusjoner 



Morbide illusjoner 



Så pakker jeg sammen etter nok en dag 

Fylt av glede og velbehag 

Og utenfor er alt som før 

Det er ikke no'blod og ingen som dør 

Jeg tar trikken hjem da klokka er ti 

Til virkelighet fra fantasi 

En inneholdsløs relasjon 

Og en evig illusjon 





Jeg tror jeg tenker for millioner 

Jeg tror jeg tenker på alt 

Jeg tror jeg tenker på de reaksjoner 

Legen min har kalt 

Morbide illusjoner 



Morbide illusjoner