Postgirobygget - Hundreår



Slår meg hver gang jeg faller som regn 

Jeg tro'kke det vi kaller tusenbein 

Har tusenbein 

Og at øyestikker'n stikker meg i øynene 

Hvis den vil være slem 

Hvis den vil være slem 



Så jeg trenger visst ikke bekymre meg 

Over det som har hendt 

For om 100 år 

For om 100 år er alt glemt 

Og det er en ganske god trøst 



Det er fint å være alene 

Når man har mye å tenke på og forstå 

Det tar litt tid å forstå 



 

  

 

Hvor mange vegger kan man rive 

før taket faller ned 

Hvor mange dører kan man åpne 

Før gjennomtrekken blir dominerende 



Men jeg trenger visst ikke å bekymre meg 

Over det som har hendt 

For om 100 år 

For om 100 år er alt glemt 

Og jeg skal jo leve lenge 



Men jeg trenger visst ikke å bekymre meg 

Over det som har hendt 

For om 100 år 

For om 100 år er alt glemt 

Og jeg skal jo leve lenge 



Nei jeg trenger visst ikke å bekymre meg 

Over det som har hendt 

For om 100 år 

For 100 år er alt glemt 

Og jeg skal jo leve lenge