[Words: Ole Halvard, Music: Ole Halvard and Lengsel]



Stillhet uten sjel, uten ånd

Uten nærvær av noe slag

Er som etsende dråper fra himmelen

De skreller nådeløst av vår hud, vårt kjøtt

Og lar vårt indre ligge nakent som et åpent sår

Infisert av vår verden av forfall

Vi frykter dette regnet

Disse dråper som smaker av død

(Så har de da heller ikke makt til å lege det de avdekker)

Vi flykter inn i

Nærmeste ly av larm

(Og det blir vår bane)

Vi kjenner avmakt, men

Hvor søke råd?

Fornekter sannheten

-I oss selv er vi små

Frykten tar med tiden våre liv

De levende dråper når ei inn i vårt ly

Vi mister den skatt vi fikk i eie

Den fullkomne stillhet med nærvær fra det høye

Støyens sønn av morgenrøden

Vil til sist og smake døden