Se kor lita ho ligg der se kor ho smile
Ho fann veien te livet nu ska ho kvile
Ho har det bra, vi gir ho alt det som ho treng
Og legg ho mjuk og mett og varm I verdens minste seng

Se kor våpen og vanvidd sprer sæ I landet
Giftsoppskya kan bre sæ tungt over vannet
Æ ser en far som hold en unge inte sæ
Han har fått liv te låns og han e like redd som mæ

Æ ser det samme hos kver ei mor
Angst førr at ungan aldri får se si jord
Aldri se liv som gror
Aldri får lov å voks sæ stor

Stor vil stillheten bli hvis vi sett og vente,
Her finns hender å hold I og håp å hente S
Temman må stig før siste sola har gått ned,
Mot dem som alt førr lenge har fått rusta opp I fred