Omkranset av blomster

som paa en himmelsk eng

sa dvele ved det

er som kjaerlighet for meg.

alle de aarene

fyllte du mitt hjerte,

med en aande av vaar.



Men gjennom taarer

ser ikke oeynene

i tomhet synker vi

som skyggefulle blomster

pa solloese klipper



Jeg graater evig ved din grav

maatte det herde mitt hjerte,

og sende min klagesang

til de himmelske riker



Et ensomt sorgfullt skrik

- av bunnloes tragedie



Visnende kjaere, inn til hvile gaa

deg i evigheten vil jeg faa

en stoerre glede enn din lyst

var aa ligge ved ditt bryst



Vis meg ditt hjertes innerste begjaer

- dine aar vil aldri ende



Lik en brennende gloed

ville du aldri aldri skukke

aa lide alles doed

skulle du utelukke

mitt lengtende hjerte er evig forlatt



Og imens livet svinner

fylles sjelen med evige minner.

Og griner tomt og oede

Som hos de andre doede.