Æ har møtt mang jenta, og æ snakke sant

æ går å vente på ei som forsvant

Æ sitt her å minnes og krote ned ord

Det va solskinn og stilla da vi gikk om bord



Og skuta skull før oss te lykkeland

No vet æ at drømma itj treng å bli sann

Ho va visst itj sjøsterk, og stormen va meldt

Æ kunn ha drukna i tåran æ felt'



Den tryggeste losen va ho som æ ælska

Stødigste styrmann på brua den da'n

Æ satt sjøben i salongen te åtte glass

All må ta tørn' på sin vante plass

Æ ensa itj engang at ho gikk fra borde

Den tryggeste losen, ho skull æ ha hørt på

For kursen æ satt kunn itj ho vær med på

Det va slinger og kav før æ kom mæ på dekk

Da va ho gått forlengst og skuta sprang lekk



Æ drev leng før æ stranda på en solrik plass

æ satt mæ i skyggen - tømt alt for mang glass

rev opp i all' minnan, fylt såran med salt

æ drakk for å glømm', men æ kunn itj glømm' alt

På bar-servietta, skriv æ vers om et liv

Og hvis du hadd sett'a, hadd du skjønt ka æ skriv

Skjønt koffer æ vente på ho som forsvant

Skål, for at du trur mæ, hvert ord e jo sant



Krote = skrible

Stilla = rolig sjø

Slinger og kav = urolig sjø