Livets skygger 



Nå er min vei atter ledet av lengsel 

I gryningstimer drakk jeg muldens mjød 

Og kjente 

Tusen år med stille vemod 



Tørstig drakk jeg 





Sirkelen bak meg, grusom som havet 

Med Munin svart som livets skygger 

evig kretsende over meg

all min vei