Paa den skinnende idavoll

Var lidskjalv skuen kald og vid

Fra det eneraadene yggs øye

Ved de uendelige greners tingplass

Med røtter i nivlheim kvergjelme

Kunne ondskapens bitende kulde føles i marg og bein

Der de sylskarpe tenner banet vei

I den krystallklare jotnekjelda

Klang gjallarruner av det hvite urdarvann

Daain dvalin dunøyr duratro

Forhekset av de livsbaerende knopyer

Mellom onde kjellsord av nidhogg verfolne

Ask vet jeg reise seg

Yggdrasil kalt

Kvit aur øses over treet

Derfra kommer dogg

Som i daler faller

Staar evig grønn over urd kjelda