Kvelden kryper kjølig inn i Johnnys hjem. 

Selvtorturens timer, som han hater dem. 

Midt blant venners varme fryser han seg ned, 

søker etter smerten og rives med. 

Når gjestene er borte, går han til sengs med lyset på, 

og dør i søvn av redsel. 



Over Johnnys ansikt faller mørket fort. 

Syk av sykdoms tanker glir han langsomt bort. 

Han skjelver som av feber, stivnet. stum og blind. 

Bakom Johnnys øyne når ingen inn. 

Der pleier han de plager som legene har ignorert, 

og dør i søvn av redsel. 



Hele verden blekner under Johnnys nød. 

Glede over livet er blitt frykt for død. 

Ingen vil forstå ham, helst gikk de forbi. 

Her er allting ugjort, og ingen tid. 

Han ser seg selv i mengden, så ensom og konstant forfulgt, 

og dør hver kveld av redsel.