En dag er såmannen trett og sliten. 

Hans plog er liten. 

Han får for dårlig frø, 

og ser sin avling dø. 

En dag er gartneren mett av dage. 

Hans vakre hage 

er mishandlet og stygg, 

og lutet er hans rygg. 

Se de svidde enger strekke seg lenger - 

langs bredden av et fattig hav. 

Hør India skrike i sult og redsel: 

Spar på ditt lys. 

Brønnen er tom en dag. 



En dag skal kunstneren knuse bildet 

og mai du milde blir noe han har drømt, 

men dit inn har han rømt. 

En dag skal fiskeren savne fangsten. 

Da kommer angsten 

for det han ble fortalt, 

men straffen ble forhalt. 

Alle ørkensletter arver vi etter 

de rike med sin panserhud . 

Hør, Norge, som fryser i beverpelsen: 

Spar på ditt lys. Brønnen er tom en dag. 



En dag skal læreren heve stokken 

og vise flokken 

hvor ille det står til, 

slik han gjerne vil. 

En dag skal hele maskinen stanse, 

og vi skal danse 

helt etter egen skikk 

til selvlaget musikk. 

Se vår såmann lever, 

se hvor han strever med jorden han engang forlot, 

hør gartneren synge om nye hager ... 

Spar på ditt lys. Brønnen er din en dag. 

En dag.