[Music: Vanargandr, Lyric: Vanargandr]


På vigrids slette en kjølig natt

hviler der en tåke tett

Føoles som et himmelsk kvel

der jeg står forlatt i tåkens hjerte


En sen Oktober fullmåne natt

Ensom på en hedensk mark

I Vigrids vård

I tåken av min skjebne


Jeg føler en kald bris fare lett forbi

Den streifer meg, tar meg langt avsted

Jeg svever gjennom luften som en ensom ravn

mens vigrids vård sakte lar meg dø


Dra meg med til ingensteds

slik at jeg kan dø

og Vigrids vård

kan fortsatt jakte

på de sterke menns sjeler


La Vigrids vård styrkes

slik at den kan dyrkes

og en lavere makt

kan bli ødelagt


[English translation:]


[The spirit of Vigrid]


On the field of Vigrid a cold night

a thick fog rests

Feels like a heavenly suffocation

There I stand in the heart of the fog


A late October fullmoon night

lonely on a pagan field

In the spirit of Vigrid

in the fog of my fate


I feel a cold breeze drifting lightly by

it touches me, takes me far away

I float through the air lonely as a raven

while the spirit of Vigrid slowly lets me die


Take me to nowhere

so that I can die

and let the spirit of Vigrid

still hunt for the souls of the strong men


Strenghten the spirit of Vigrid

so that it can be worshipped

and make a lesser might disappear