[Music and Lyric: Vanargandr]


I opphavs tider var ingenting, ikke sand, ikke sjø eller svale bølger;

jord og opphimmel fantes der ikke, bare Ginnunga-gap og gras ingen steder

Fra et urvesen av jotunslekt ble kuldeverden skapt

Frostjotner rår over kulde, mørke og den svarte makt

Lange dager og tunge år skal der engang komme, for menneskenes tid i Midgard er omme

De skal fare til det dunkle svarte, i flammene og kaoset de ikke vil makte

Frostjotner vil fryde seg i galskapens ekstase, de vil bli verdens nye mektigste rase

De skal vokte verdens bønder, plyndre, drepe og fardømme


I nord ligger slottet, til over tusner jotner

De skuer ut mot landet, der alt skal stå i brann


Tidenes strid

Mørk, evig vinter

Pines i Slid

mennesker der lider


For jotnenes kamp har begynt, mot det menneskene har forkynt

Her skal den mørke skjebne seire, for her skal Frostjotnene feire

Mørk, evig vinter


Det klinger i sverd, økser og store hammere

Skrik og hyl synger som i Nivlheim

Blodet fra jotner og menn flyter gjennom landet, og røyken fra brent skog stiger

i en sort eim

Frostjotner sloss som gale ulver, mens menn løper som redde sauer

Jotnenes makt har satt sitt spor på en engang grønn, flott jord

Ingen liv spares etter denne siste krig for her skal alle dø på verste vis

Kvinner og menn, alle skal lide, til Nivlheim gjennom Slid de pines

I opphavs tider var ingenting, ikke sand, ikke sjø eller svale bølger

Men nå finnes det mørke, kulde og evig vinter, for Frostjotnene har verden underlagt


I nord ligger slottet, til over tusen jotner

De skuer ut mot ødeland, der alt står i brann


For jotnenes kamp er vunnet, menneskene har forsvunnet

Her har den mørke skjebne seiret og Frostjotnene har feiret

Mørk, evig vinter

[første vers tatt fra Voluspå]


[English translation:]


[Dark, eternal winter]


In the time of origin there was nothing, not sand, not sea or cool waves

earth and heaven did not exist, just Ginnunga-gap, and grass nowhere

From a primitive creature of Giant- race, the cold world was made

Frost giants command the cold, the dark and black power

Long days and cruel years will someday arrive, for man's time in Midgard is at an end

The shall wander into the gloomy darkness. Into the flames and chaos they can not endure

Frost giants will rejoice at the ecstasy of madness. They will become the worlds new,

most powerful race

They will guard the peasents of the world pillage, kill and condemn


To the North lies the castle

of over a thousand giants

They look towards the land

Where everything will be lit afire


War of time

Dark, eternal winter

Tortured in Slid

people there suffer


For the giants battle has begun, against what man has proclaimed

Here, the dark fate will triumphant, for here the Frost giants will celebrate

Dark, eternal winter


Swords, axes and large hammers will sound. Screams and howls sing like in Nivlheim

The blood of giants & men will flow through the land, and the smoke of burnt forests‘

rises in a black vapour

Frost giants fight like mad wolves while men flee like frightened sheep

The giants‘ power has left its mark. On a once green and beautiful land

No lives are spared after this last war, for here all will die in the worst possible way

Women and men, all shall suffer, to Nivlheim through Slid they're tortured

In the time of origin there was nothing, not sand, not sea or cool waves

But now there is darkness, cold and eternal winter, for the Frost giants have 

conquered the world


To the North lies the castle, of over a thousand giants

They look towards the wastelands, where everything is lit afire


For the giants‘ battle has been won, man has disappeared

Here the dark fate has triumphed, and the Frost giants have celebrated

Dark, eternal winter

[first verse taken from Voluspå]