Det kastes på dæ nesten over natta
Et lite gull som plutselig blir stor
Og døran smell I beinharde debatta
Der du I beste fall kan kysse katta
Og teitere enn far e ingen, unntatt kanskje mor

Sommerlys I sommerkjole
Som en engel ung og skjønn
Går ho ut I livets skole
Der ho e, dit går mi bønn

Det bruse gjennom hennes unge åra
En heftig strøm av utålmodig liv
Men enda blir et bamehjerte såra
Og enda må en unge ty tell tåra
I'møte med en voksen verdens harde korrektiv

Sommerlys I sommerkjole...

Ho e så suveren, ho gir mæ overhæme blikk
Førr en gubbe e en gubbe, og musikk det e musikk

Og livet ropa på ho, ler og lokka
Det gjør mæ glad, men også redd og dum
Æ va jo nettopp både ung og rocka
Nu ser æ stadig engstelig på klokka
Når natta ftnns og ingen enda sov på hennes rom

Sommerlys I sommerkjole...