Menn likte mor mi så fattern ble lei.
Drakk opp alt han hadde tjent og dro sin vei.
Men største skylda den hadde nok jeg:
Harry Olsen, pokkern, ingen likte meg.
Jeg fikk juling på skolen'n og hjemme hver dag.
Og de sa jeg var dårligst I samtlige fag.
Jeg sluttet skolen stygg og dum og full av nag.

Voldtatt av verden og hvor var en vei
Jeg prøvde mange jobber, ingen passet meg.
Men jeg ble 20, da ordnet det seg,
Leke krig I uniform, det kunne jeg.
Jeg var best på rekruttskol'n, befalskol'n også.
Ja det er pinadø lett å forstå:
Harry Olsen liker livet bedre nå. (Og vil du vite hvorfor?)

Jeg er Sersjant, jeg gir orrrrdrer til deg.
Her I troppen er det jeg som viser vei,
Og jeg vil ha respekt for vårt forsvar, for Norge og MEG!
For sersjanten Harry Olsen, jo det passer meg.
(Mye bedre enn noe jeg har opplevd før)
Jeg vil være sersjant til jeg dør (til jeg dør, til jeg dør, til jeg dør, )
(Eller kanskje jeg blir fenrik, eller løytnant, eller kaptein, eller major,
Eller åberst, eller åberstløytnant, eller generalmajor, eller
Generalløytnant, eller generalgeneral.
Kong Harry? Hmm... President!
President Harry Olsen!
Freedom, man... I really meen it... get out and get them people...