Taus som graven siger skodden

våt og mork mot skogen

Legger seg olmt til rette så,

og hvisker kald og tett

Alvefolk og tuss og troll

I rad De vadrer frem

I denna senhost, morke natt

lusker hver en vett

for a gi seg hen



I nattens vandring gjenom skog

og mark, hvor stillhet råder

For fred er makt og styrke der

hvor taken herjer fritt

For lumsk er Den, så hver en sjel

ser frelsens dunkle trone

Ã¥pne seg I fjernt et syn

Dithen Vi drar skritt for skritt



Dit hvor dette kuldemorket

og frihet råder mektig

Der tilvaerelsen vil åpne seg

for evige nattens-timer

Der aldri solen reiser seg

og torker tort hvert blad

Der hvor dommedagens bjeller

Henger på HANS borg og kimer



Men en tåkferd må gjemme seg

natten står på hell

Og solen titter avskyselig opp

mellom hoye og bratte fjell

Dog en tid skal komme

hvor man styrter lysets sete

Og alle alle dens disipler skal

fortvilet I morket lete



Soke efter en lysets gud

som morkets tjenere da har drept

Og pinefullt skal de straffes for

sin uvinnelige dårenskap

Fellen trådde De I selv

da de provde a felle deb sorte horden

Pines I all evighet

som uverdiga slaver av Satans orden