En hoyreist ridder vender hjem
Over himmel til himmel på en selvgjort bro
Fra den endelige tvekamp mot lysets prest
For nå til sist å gå til ro

Se der I fjellbrisens indre
Hvor dets liv har sokt ly for en sol
Som omsider vil morkne med den evige natt
Og hindre en verden I blomstre og gro

Se der I oyets satire
Hvor rester av godhet jages på flukt
Og vindes vekk I en åpen grav
Til den siste tenning av lys er slukket

Med kraftige hugg I menneske skaller
Frydes den rytter I årvåken dis
Himmelhoyt, vandrende over sin stjerne
Skottendep en jord dekket I is

Over utallige afldne menn
Som sådde livets spirende korn
Streifer han vekk fra den siste krig
Den mektigste fyrste, den blodige torn