I en gammel ask - hang en Naskald gubbe,
Under en Svart himmel - hvorfra Regnet fosset ned.
Ingen for dithen - for a hugge liket ned,
for ingen kunne vite - hvorhen hengingen fant sted
Ensom mann han var - Da han dro til Valfars plass,
han ankom iført Brynje - til et storslått Grimt Palass.
Tusen år var gått - siden forrige mann kom dit.
de gråt av Dyster glede - da en sínn kom endelig.
Nor for det Trolske gapet - var en takeheim dypt ned.
Rekker av Nors sínner - vandret dithen nor og ned.
Ingen manglet Grav - og ingen manglet sínner,
for de for av elle og sott - dit til Kuldeheimens senger.
Kun fa av vaktens barn - kom til Farens rike rad,
for listig svik blant dem - førte flestemann dypt ned.
Dog kan man híre sangen - hver en Hedensk gammel høytid
for ja enna festes det - blant De trofaste Ods Sønner.
(Skrevet for Darkthrone av Greifi Grishnackh 31/12 - 1993 a.Y.P.S.)