Det e lett å bli banale

når ein ytre seg om fred

ein bør vokta vel sin tale

skal ein sei nåke om det

så månge fredstog spora av

så månge tapte illusjonar

så månge egne svik mot krav

te løft for sultne millionar



Men eg kan'kje la vær å tru

at det e klokt å gi seg hen

te noke større enn egen kynisme

mismotet kan aldri bli ein venn

så eg heise ein liten vimpel

eg synge ein sang om at fred

e større enn vår evne te å skap'an

og at me vokse ved å hengi oss te det



Eg vet møkkje om demonar

og vet ennå mer om svik

eg trur i blant som fler kujonar

at ufølsomhet gjør rik

finns det reine og det heile?

har sjøl håpet gått i svart?

og ber om mot t'å vaga seila

itte eit annerledes kart



Men eg kan'kje la vær å tru

at det e klokt å gi seg hen

te noke større enn egne svik

skammen kan vel aldri bli ein venn



Så eg heise ein vimpel...