Eg blir omgitt av fler og fler

men eg blir mer og mer aleina

i grunnen trur eg det e sånn det ska vær

for med årå blir ein kanskje bedre egna

te å leva med tanken det e så lett å frykta:

-at det e aleina me e

den lokka fram sinnet og frista oss t'å flykta

-me må regna med det



Men det har eit forsonande skjer

at i dette e me like

me e aleina - og det e sånn det ska vær

og med bere på det samma tause skriket

kanskje nåken hørre det aller lengst der inne

-der stillheten rår

kanskje det e der først me øvegir vårt sinne

-det e kanskje der me får



Kjenna roen som me alltid har søkt

den ittelengta freden

der inne blir me kanskje endelig besøkt

av den milde og forsonande gleden

og me trenge ikkje engst oss eller frykta mer då

-då e frykten gjort te skamme

det e heller igen vits i å flykta mer då

-for då e me vel framme



Eg blirt omgitt av fler og fler

men blir mer og mer aleina