Dypt i hjertet av Norge	langt pÃÆ'Â¥ veg fra menneskekveg

Tankene vandrer tilbake	den gang frosten krevde meg

I vestavind & hÃÆ'¸stregn

da Nordbo inn i sÃÆ'¸lvborg steg

Vaakenetter grÃÆ'Â¥stemt

bak midnattstimens grind

I ringeakt & symmetri

sydd til sjelen min

Sol som knarrens ÃÆ'¸ge

ildebrann pÃÆ'Â¥ mitt sinn

FormÃÆ'¸rket av grantrÃÆ'¦r

som fra likjord taus har steget	Ved en gammel, rolig innsjÃÆ'¸

et sted ei gjestet meget

Jeg ser kun mÃÆ'Â¥nens ansikt

arrete, som mitt eget