Ja, det var Kåre og Ronald og Einar og jeg 

sku' på hytta til tanta til Kåres kjei, 

for hu var grei. 

Vi pakka bilen på torsdag kveld, 

for hytta til tanta lå på Norefjell, bak et svært hotell, 

som ingen visste navnet på og ikke hvor det lå, 

og ingen hadde kart, for det tenkte visst ingen på. 

l affal ikke da. 



Da freda'n kom var bilen full 

av gabardin og teddyfor og kamgarn og ull, 

og annet tull 

som godhjerta mødre og bekymrede fedre 

som presten sa vi skulle ære og hedre, 

for da gikk det bedre, 

hadde stappa i bægger og sekker og spann, 

dem trudde visst vi skulle helt til Franz J osefs Land. 

 

Ref: 

Men vi skulle på PÅSKETUR, 

ingenting er som PÅSKETUR. 

PÅSKETUR, 

virruværramedpå PÅSKETUR? 



På Sollihøgda kom første stopp, 

for bilen ble kvalm og måtte kaste opp, 

så vi slo i en propp. 

Men det sku' vi slett ikk'ha gjort, min venn, 

for proppen ble sint og kom opp igjen, 

men da var panseret igjen, 

så der blei det et høl som vi terta sjøl 

med Einars gamasjer og rød Swix og Araldit, 

så det holdt da litt. 



Med Falken foran og purken bak, 

og Biltilsynet i ro og mak, 

litt lenger bak, 

kom vi da frem til Norefjell, 

men vi fant ikke hytta, så vi bodde på hotell 

til neste kveld. 

Da fant vi hytta, men vi fikk ikke benytt'a, 

for ingen hadde nøkkel'n, så vi bare flytta 

på hotell igjen. 



Re/.: 

Ja, det var PÅSKETUR, 

ingenting er som PÅSKETUR. 

PÅSKETUR, 

virruværramedpå PÅSKETUR? 



Dagen etter sku' vi ut på tur 

i rødmerka løype og full mundur, 

i Guds natur, 

men Ronald satt' seg i bildøra 

og rigga seg til med kamera for å ta bilder av 

fugler i farger med bakoversveis, 

men den eneste fuggel'n han så, var en Bergans meis. 



Så smør te vi skia med alle slag, 

grønt, blått og lilla i flere lag, men det ble væromslag. 

Så vi måtte til å skrape og smøre 

med klister for godvær og skareføre, 

men da fikk vi høre 

at med propanbrenner ble det mindre styr, 

så prøvde vi det, men da tok skia til Ronald fyr. 

 

Resten av påsken satt vi i baren 

og snakket om skredmoren og skredfaren 

på Eidsbugarden, 

og Anne Jahren som var bedre på ski 

enn Thomas Gustavsson med god gli 

på Nya Ullevi, 

og bartenderen var etter hvert så kjølig 

at vi smørte'n med grønt under midten for å få 

servert. 



Ref.: 

Ja, det var PÅSKETUR, 

ingenting er som PÅSKETUR. 

PÅSKETUR 

virruværramedpå PÅSKETUR? 



Til sist hadde penga for lengst tatt slutt 

så vi tilbød oss jobb som oppvaskgutt, 

men ble kasta ut 

så Einar solgte bilen på rot 

for å dekke hotell og tauing og bot, 

det va'kke meg imot 

som Åge sa: «Den som har Kandahar 

kan da ha Kandahar så mye han vil for meg.»