Min pappa maler bilder, bygger hus og baker brød. 

Han trår ikke på noens tær og lider ingen nød. 

Han trives best i fred og ro, og krangel gjør ham trist. 

Der mobben sluker føden rå og spyr så selvbevisst,

 ser pappa stille ned og vet at han har rett, 

og går fra bordet når han føler han er mett

¬når han føler han er mett. 



Min mamma synger viser, sener frø og skriver dikt. 

Hun skaper selv sin status og bestemmer selv sin plikt.

Hun tar sin liv alvorlig, men er len å gjøre glad. 

Av venner får hun bare dem som hun har lyst å ha. 

Sin beste utsikt har hun drømt bak lukket dør. 

De største sorger har hun skjult i sitt humør - 

har hun skjult i sitt humør 

 



Min pappa er for treg for han som tror han er så flink, 

som albuer seg frem på direktørens minste vink. 

Den seige er den sterkeste, fordi han er for god 

for å gi dritten til de små og slikke sjefens sko. 

Min mamma trøstet oss og lo og laget mat. 

Hun kunne aldri legge melnnesker for hat - 

legge mennesker for hat. 



Så min pappa maler bilder med naturen som motiv: 

Et sammendrag av syn og sans som skulJe vært hans liv. 

I skumring trekkes belgen hardt og smerte blir musikk 

om vekstens vei fra bakerovn til Bergens Brødfabrikk. 

De spiller høyest, de som ikke har gehør, 

er det for sent å ære dem som æres bør - 

ære dem som æres bør?