Jan Eggum - Du kjenner ikkje meg



Du kjenner ikkje meg

men kjæresten din var kameraten min

og eg var han som aldri hilste når eg kunne gjort det

et blikk og noen stakkars meter borte

Du kjenner ikkje meg

Du syntes eg var litt treg, men det var eg

som sendte lapper så deilige, men dumme

og som kjøpte mere vin når glassene var tomme

Du kjenner ikkje meg

men eg gikk stum og sår et helt halvt år

fordi du gikk og ble forelsket i den bleien

mens eg holdt meg nær, men uten å komme i veien

Du kjenner ikkje meg

men det var eg, det var alltid eg

som gratis kjørte deg og han dit du bor

og som ofte ringte deg uten å si et ord

Så ble du redd, men eg holdt munn

og gikk og angret som en hund

og holdt meg taus en stund

men eg har lovlig grunn

fordi eg elsker mer enn han gjør

Du kjenner ikkje meg

eg håpet du forsto at det var meg det jo

som ga den luen til deg anonymt, en rød en

og som sto rett bak deg i går i kinokøen

For når du har gått inn så kjøper eg billett

til en film eg har sett

og sitter gjerne nesten ytterst på rad atten

og eg står av og til og ser ved huset ditt om natten

Ja det e perverst, vil noen si

men sånne ord kommer fra de

som kaldt gjør alt forbi

for kjærlighet vil si

noen e glad i deg for evig

Du kjenner ikkje meg

men her e eg, visst e det eg

som står her no og spør kordan du har det

og eg har ventet i årevis på svaret

Du kjenner ikkje meg

så du ser på meg fort og så ser du bort

og sier: Ikke særlig bra, men hvorfor spør du?

Du tror visst ikkje at du kjenner meg, men det gjør du

Du tror visst ikkje at du trenger meg, men det bør du

Du kjenner ikkje meg