[Music: Vanargandr, Lyric: Vanargandr]


Stående i en skog av skodde

kjenner en eim av kulde slående

Det ventes død i kveld

døden over meg selv

Her i Mørkvedens indre sal

piner jeg meg selv i hat

Presser sverdet dypere inn

dypere og dypere til det fortærer mitt sinn


Nattravnens tokt vil begynne

når natten den vil hylle

Svever over meg som et tegn

på døden, mørke og Helheim

Der hvor hundre menn ferdes

og deres sjel og blod herdes

Nattravnens tokt vil komme

når dagen er omme


Hill min død - i skogens favn

Mine skrik lød - kom nattens ravn

Vandrer nå som mørkets slave - glemt og fortapt


Mitt kjøtt fryser til is mens min sjel vandrer

Der man kan føle dødens bris og er blant Hels mørke slaver


Skogen ligger der glemt

svart, dunkel og glemt

Intet menneske her finnes

her hvor mørke og kulde bindes

Tåken tetter skogen inne

så ingen den vil finne

Bare de som etter døden lengter

og ned til Hel vil senkes


Over skogen syd for Midgard, over Mørkvedens indre sal

Svever der en nattens ravn, som hungrer for mer drap


[English translation:]


[The raid of the nightraven]


Standing in a misty forest

feeling a vapour of coldness

death is awaited this night

the death of myself

Here in the hall of Mørkveden

I torture myself in hate

pushing the sword deeper into myself

deeper and deeper until it devours my mind


The raid of the nightraven will commence

when the night it shall praise

It floats above me as a sign

of death, darkness and Helheim

there where a hundred men live

and their souls and blood harden

The raid of the nightraven will come

when the day has come to an end


Hail my death - in the embracement of the forest

My screams sounded - come raven of the night

I am now wandering as a slave of darkness - forgotten

and lost


My flesh is freezing to ice, as my soul is wandering

There you can feel the breeze of death, and is amongst

the slaves of dark Hel


There the forest lies hidden

black, obscure and forgotten

no man is found

where cold and darkness is bound

The forest is enshrouded by fog

so that no one can find it

Only those that long for death

and to Hel will descend


Above the wood south of Midgard

above Mørkvedens inner hall

a nightraven is flying

still with a lust for death