[Music & Arrangements by]

[Kristoffer Austrheim, Lyrics by Kristoffer Austrheim & Ole]

[Helgesen]



En sigende tåke

Hang i slørete strimer

Langs

ðergveggens kam



Et øde frostrike lå

For mine ðare føtter

Spir av is, is av litets kilde



Langt ðorte, ðakom fjerne skrik

Langt ðorte, sm fra en gammel drøm

Hvisker en sorgelig stemme

Gråter en forlatt stillhet



Alle porter ðak ham stenges

Alt er frossent og dødt

Skodda siger over land

Inn fra øde hav



Mørke omriss tårner seg opp

Skjult i tåkedisen



(Kulde, ingen sang)



Det dunkle slottet Moria

Ruver drott mot himmelen



(Frost, kan ei fryse)



Jeg løfter hendene

Opp mot ðlanke spir

Øynene trøtner, jeg siger på kne

Kulden, min sjel den frir



Vest, over ðreen

Det siste solgull på norske fjell

Synker i dyp en grav

Ser det siste lyset



Forsvinne ned i isriket

Fullmånen stiger over meg

Stridende inn i herredømmet

Til den døende sol



Som ðlir ðlekere og ðlekere



Den store lampe slukkes så stilt

Natten følger på kveld

Dysterhetens rike venter der

I mørkskodda, over et gjel



"Dauden Kjem"