Det gaar en vei over fjellet

Inn i de dype skogers favn

garder her led grusom skjebne

Ved likbaal soerget mang en ravn



Pesten trod den Norske mark

Fra havn over land til annen havn

Med tunge subbende skritt den seg

Inn i de dype skogers favn



Dauden i sort gjorde sjelen frossen

Gjorde huden veik under en Norroen himmel



Det gaar en vei over fjellet

Inn i de dype skogers favn

Langsom vandring foerer meg

Inn i det dunkle skogsriket



For aa finde en gard, eldet og forlatt

Fra en ensom, sort og endeloes natt...