Her e ein bitte liten trøstesang 

for de av oss som gang på gang 

blir djupt fortvila 

øve tankens feige faneflukt 

kver gang den nesten bære frukt 

og vil brått kvila 

den e så svikefull- den e'kje sanne 

den tar med svaret inn i tåkelandet 

me halse itte som best me kan 

men blir ståande igjen i måpeland 

ståande igjen i måpeland 



et lite ord, et navn, et tall, et sted 

det sko vær' lett å huska det 

men alt e vekke 

me har det så og sei på tungespissen 

men den sleipe tankenissen 

den e så frekke 

den e så svikefull- den e'kje sanne 

den tar med svaret inn i tåkelandet 

me halse itte som best me kan 

men blir ståande igjen i måpeland 

ståande igjen i måpeland 

 

men sjøl Newton ødela mang en 

vakker aften 

på grubling og bruk av fyndord 

- sikkert grove 

for å finna det han visste han visste: 

tyngdekraften 

og det som sko te va å få et eple i hove 

så det e håp for nåken og einkver 

så lenge det fins epletrær