Gjønå doggvått gras i junisol

så såvidt har hatt ein lur,

knase føtter kløver og fiol.

For ein ustø trubadur

finne veien him fra fest og fyll

trøtt og sliten itte alt.

Varm va nattå, heilt av song og mas.

Men nå blunke livet kaldt.



Det va klapp på rygg og smør på sinn, 

det va nye fyllte krus.

Syng om gledå, songar! Tryll oss inn

i ditt spel og i din rus!

Og kor får du denna fryden fra

så gjørr jordå heilt forgjort?

Ler oss kunsten, trubadur, og ta

våre kverdagssorger bort!



Gjønå doggvått gras i junisol

så såvidt har hatt ein lur

knase føtter kløver og fiol.

Se, ein spelman-trubadur

finne veien him fra fest og fyll

mens ei morgensol så trinn

speile seg i dogg på myrull

og i tårer på et kinn.