Å sol, du sende kvite

brev om lys og lyster

fra univers, kor lite

e kjent. Vår Jord, di syster

i himlarommå blå,

kan skimta våren vinka nå

fra fjerne stjernekyster.



Og snø og kalde dagar

drar med tankar skitne

vekk fra sinn og hagar.

Og som et vårens vitne

ei snøklokka av rein

fryd står på sitt grønne bein.

Velsigne deg, du litne!



Ja, sol og vår så drive

fuglane te strevet.

Di bygge reir av sivet

mens sunnavinden leve.

Ha takk, du gule sol

fra kvitveis og fra blyg fiol

og alt så fins i livet!