Når mitt sinn er fylt av drømmar

mer dunkle, mer fjerne

enn min tanke kan forklare,

mer ville, mer hete

enn mitt hjerte kan forstå,

vil eg bare stå i regnet

slik som hester står i regnet

på en bred og saftig slette

mellom tunge fjell som her



Stå å kjenna kroppen suge

dette svale, sterke, våte,

som i strie strømmer siler

over ansikt hår og hender.

Likne skogen der den suger

som et varn av himlen bryster.

likne sletten full av sødme,

sitrende av fromt begjær.



Slik som hester står i regnet,

lutende med våte flanker,

og lar duft av muld og væte

drive sterkt og søtt i sinnet,

vil jeg bare stå og være

og la himmel yret falle,

inni tanken fri for feber

følge drømmene til klarhet

i en steil og stille ro.