Seie du det du egentlig meine,

Ligge du an te å brennas på bål.

Ja, vil du bli ein av di månge me steine,

Slipe du sannhetens knivar av stål.

Men vil du klara deg,

Ska du kje svara meg

Kvær gång eg spør kor sannheten e.

Kunden har alltid rett.

Janus kan uansett

konsekvent snu det andra kinn te.



Løgnen e sannhet så goe så någen.

Sannheten sjøl gjør seg bare som pynt

På halen te reven, på tinget te krågen

Eller på tongå te gamle Per Gynt.

Sjøl får du klara deg

Ved å forsvara deg

Best som du kan og sånn så du må.

Kom, la meg benka deg,

bukka – og sjenka deg.

-Det som e sant vil me aldri forstå.



Har du sagt A, så har du sagt A.

Verden vil både bedras og bedra.

Kem bryr seg om at rett har blitt makt,

Eller ka skriftå på veggen har sagt.

Livet e lurvete,

Skabbete , skurvete.

Løgnen har ordet, og løgnen må le.

For Løgnen e møkkete,

Krokete, krøkkete.

Og sannheten e kje te leva med.