Vers 1:

Eg husker 1995, det var seint og eg kom hjem

Ka hadde skjedd, alle der var redd

Eg bruker disse linjer til å forklare mine tanker

Se på dette hjertet mot himmelen banker

For eg vanker, i denne floden av minner

Dypt inni sjelen, bror der du skinner

Eg finner mine venner og min mor

Men kor è du kjære bror, jo i  himmelen du bor

En sønn uten like, måtte jo vike

For døden ble hard, har aldri hatt en far

Som kunne lære å gi svar på alle ting som du bar

Tar og tar disse minner og sorger

Mennesker bygger jo opp sine borger

Beskytter sitt hjerte mot all slags smerte

Tankene, et liv utpå tverket

Å leve på toppen vil sette sitt merke

Du blir sviktet, historier diktet

Om godhet og samhold bånd som ble knyttet

Når du stadig lenger mot grensen ble flyttet

Vil aldri få vite ka hensikten var

At du kjære bror opp til Gud ville dra



Vers 2:

En og tyve år markerte slutten på et liv

Meldingen om døden gjorde menneskene stiv

Som stukket med kniv, hvert liv ble forvandlet

Når du her fra jorden til himmelen vandret

Eg vil berette en saga om  broren

Som brukte sin sjel for å vinnet et slag

Men ble brått forrådt av sitt såkalte lag

En jævla kjerne, uten sitt hjerte og lojalitet

Som ikje ville se at med livet du slet

Din tid no var kommet, når døden deg bet

Eg vet at du ville så gjerne få takke

Alle dine venner som beskyttet din nakke

Blikket begynte å flakke, du visste det var slutt

Men til deg kjære bror, av mitt liv eg gjør salutt (gjør salutt)



Vers 3:

1979, far fant egen sti

1995, bror ble hentet hjem

På Gud sin befaling med din sjel som betaling

Randt livet ut som blodfarget maling

Livet tok slutt, de sa erfaring gjør stor

Ka faen hjelper det, eg mistet min bror