På tiedemanns kafè, ved et hjørnebord

Sitter det en ganske gammel mann

og leter etter fine ord

han har så lyst til å prate med fruen

som sitter ved nabobordet han tar av seg luen



Og lener seg frem og spør kan jeg spandere

en kaffe eller te

og kanskje vi etterpå kan konversere

det hadde vært koselig det

på tiedemanns kafè



Hun smiler og sier ja

han tror nok at hun ble litt glad

så sitter de og prater om alt og ingenting

de har begge en enkering

de lurer på hvor det ble av ungdomstiden

de husker den godt, men det virker så lenge siden



Den tiden da tiden

var helt uten rynker

veien gjerne tusen miiiiil

den tiden uten tanke

for når skipene synker

for lenge siden



De ser på hverandre og vet det kan skje

for alle har vært på tiedemanns kafè



De tar hverandres hender og vandrer ut i skumringen

livet går videre

mot himmelen en lampe lyser over inngangen

til tiedemanns kafè

tiedemanns kafè

tiedemanns kafè