høøheyy! nå skal vi gå løs på en sang som heter Alfred....



Alfred var som unger flest

glad i kaker og bursdagfest

men da vi andre ikke klarte og få mere ned

spiste alfred alltid videre



Puberten kom sigene på og vennene begynte å mobbe og slå

mens alle andre hadde følle på veien hjem

gikk Alfred alene igjen



de sa: du er så feit at det gåkke ann,du feite gris du feite mann

du er så feit at det gåkke ann,du feite gris du feite mann



Alfred var så feit at han måtte betale kilopris på bussen, rundt kvartalet

men han ville vise og godt det var å ha ett lag som ett lager for mat for en dag

han inviterte hele klassen til vinje

i følge metrologen ville de snø inne

og tomme for mat ville alle sikkert forstå

å godt det er å ha noe å tære på



de sa: du er så feit at det gåkke ann du feite gris du feite mann

du er så feit at det gåkke ann du feite gris du feite mann



det gikk først som Alfred hadde tenkt

den første dagen ble de inne stengt

men bare alle de andre ble sultene

spiste de Alfred opp lalalalaaalalalaaalalalalaaaaaalallaaalalalalaalala