Det var en ettermiddag i midten av 

mars at det ble ballade. 

Kona mi venta gjester til gards og jeg 

skulle bade. 

Men pakningen røyk og krana var lekk som en sil og proppen var vekk 

og den svette kroppen min skrek 

etter å få bade. 



Rørlegger'n kom da gjestene gikk hjem 

og sa Go'natt, da, 

Han sa vi sku' være glad' at vi fikk en så 

seint på natta. 

Men da rørlegger'n skrudde til for å 

gå, skrudde'n til så hardt at'n 

så ikke Gipsonitten som 

lå i§jen på badematta. 



Dagen etter fikk vi en snekker som helst 

ikke spikra lister. 

Han sto ikke på gule sider og ikke i no' 

momsregister. 

Men han dundra inn 4" spiker med dor, 

og spikra ene fasen til jord. 

Jeg skal si at stasen var stor, 

vi sto der som et rasende kor, 

og holdt oss fast i vasen til mor, 

mens det spruta gnister. 



Elektriker'n kom og skrøt at han straks skulle finne strømmen, 

til tross for at'n hadde bokettersyn, så 

han var på rømmen. 

Men han va'kke mye mann for sitt ord: 

Han fant hverken strøm eller jord, 

men to av baderomsflisene for, 

så det ble med drømmen. 



Så ringte vi til en murer med kvelds-service dagen etter. 

Han hadde visst vært i utdriknings¬

lag hos en tvilsom fetter. 

Og murer'n han blanda mørtel og vann, 

og så murte'n sement og sand, 

og det som ble til overs, 

det havna i toaletten. 



Så satt vi da der med dassen så tett at 

vi måtte sprenge'n. 

Jeg tenkte: "Da får vi sikkert basseng 

her i samme slengen, 

Og nå tar jeg meg en stiv Upper Ten, 

for snart så kommer rørleggeren, 

og hvis det da er på'n igjen, 

da skal jeg holde sengen!"