Morn,

jeg heter Per Arne Strengerud,

jeg driver og samler inn penger, du.

Jeg hjelper russ og idrettslag og nonner.

Jeg ordner med dør-til-dør-aksjoner

og håver inn hauger av millioner

for folk betaler avlat så det monner.



Ja, jeg gir alle en mulighet

til å kjøpe seg bedre samvittighet,

så vi kan holde forbruket vårt oppe.

Vi eter oss feite uten plunder

og trimmer det vekk av kosmetiske grunner.

D'er ingen grunn te'at dette her skal stoppe.



Å samle inn er mitt levebrød,

jeg begynte som speider på Hamlagrø,

nå har jeg hele Norge her som kunder:

African Aid og Fashion Aid,

Olympic Aid og Namdalseid,

og jeg er klar for stadig nye runder.



Vi sender ut småbarn som står der og fryser,

med bøssa i hånda og hoster og nyser,

for ingen kan si nei til slike unger.

På TV sender vi fjernynsfilmer

fra steder det står nokså dårlig til med,

for ingen orker se på slik hunger.



Det blir TV-finale i Konserthuset,

da kommer artistene, skal du se,

og støtter opp og lar seg villig bruke.

Det ingen snakker det spøtt om, det er

at andres nød blir egen PR

når alle slepper plate samme uke.



Her hjemme gir vi av hjertens lyst

og fylker oss til kjempedyst

og sitter klar med pengepungen åpen.

Men i Afrika tar soldatene maten

og skyter på dem som helst sku' hatt den,

og ingen veit hvordan de får seg våpen.



Men nå må jeg slutte å filosofere

for ellers så blir'ikke samla inn mere,

da kan jeg like gjerne gå på loffen.

Jeg er bare Per Arne Strengerud

som driver og samler inn penger du,

og er kjempeklar for den neste katastrofen!