Av ormer og vev sin mat hun lager.
P? r?tter og sten hun sitter og gnager.

Alene, ensom,
av m?rket k?ret.
Den tunge byrde
hun alltid har b?ret.

Merket som barn av m?rkets ?nd.
Kj?rtegnet av ondskapens h?nd.

Ensom, forlatt av alt som var kj?rt.
Minner svunnet, det hun har l?rt.
Tiden har slettet alt det som var.
Glemselens glede er alt hun har
igjen…

Ensom, forlatt av alle hun kjente.
Levende d?d, alle broer brente.
Skjebne med smak av urettferd
slettet alt det hun var verd.

Ensomheten som hun frykter,
menneskers onde rykter,
all den glede som en gang var,
revet bort av tiden som tar.

Lengter etter m?rke og stillhet.
Gr?ter og kaller p? noen som vet.
Ensomheten har gjort henne n?den.
Kommer han aldri?

Hun venter p? d?den…