Sigurd, som gikk søvnig på jobben, 

du fortjener en lang, 

hyggelig sang. 

Ja du Sigurd, som går sur på din arbeid 

som du hater så vel, 

se på deg selv: 



Du var gått tom, 

aldri så du deg om, 

derfor fikk du den dom 

som blir gin en uskyldig. 

Du ble et null, 

klokka ti er du full 

og da prater du tull 

om din mislykte liv. 



Sigurd, du var tvunget til verden 

og ble kuet og hard 

og redd for din far, 

men du Sigurd ble betan av de store, 

de som frister de små 

med alt de kan få: 



De gir deg gull 

og en fin busserull, 

og når pungen er full, 

får du bayer og bingo. 

Men når du går hjem, 

kommer sjelen din frem. 

Da forbarmer du dem 

som har lenket din liv. 



Sigurd, som forsørger oss alle, 

din mekaniske slit 

har ført oss hit. 

Men du Sigurd, har en trang til en frihet, 

ingen gud eller stat 

er moderat. 



Flaska er tom. 

Kast den fra deg og kom! 

Til å tenke seg om trenges ingen papirer. 

Naturlig bud, 

uten glans, uten skuld 

men med seiglivet hud, 

merket aven maskin. 



Sigurd, ikke stol på partiet, 

det vil seier og svik 

over din lik. 

Og du Sigurd, ikke tilbe de flinke, 

du har revolusjon 

i din person. 



Opprørets dag 

er for noen et fag. 

Det var dem til behag 

om du bar deres merke, 

så ta deg i akt 

og vær alltid på vakt. 

Alt du aldri har sagt 

skal bli handling en dag.